Aksjeloven trenger nye paragrafer

Publisert: 19. februar 2014 kl 14.40
Oppdatert: 20. april 2022 kl 14.38

Av Arne Fjeldstad og Bjarne Dahl

I innlegget «Den vanskelige startfasen» i Ukeavisen Ledelse den 31. januar i år skriver Paul Lindemann og Per Bugge-Asperheim at vi trenger holdetid på aksjer i Norge.

Norge er et av de dårligste landene i Europa når det gjelder stifting av nye selskaper for helt ny industri. Vi er på linje med Hellas. Det kommer av at vi har en aksjeselskapslovgivning som mangler ledd som kunne sikret at firmaer som opprettes får hjelp til å overleve.

Det tar opptil 10 år før et nytt selskap med nye produkter begynner å tjene penger. I denne tiden må selskapet bygge seg opp, får inn mer aksjekapital og videreutvikle produktet sitt så det blir salgbart. Med dagens aksjelov hender det ofte at aksjonærer selger sine aksjer i en tid da selskapet trenger mer penger for å få videreutviklet sitt produkt. Det fører gjerne til at selskapene går konkurs og det hele stopper opp. Slik kan vi ikke ha det. 

Vi mener at det må inn noen nye paragrafer i aksjeloven slik at selskaper får mer tid til å utvikle seg. Det gjelder ikke alle selskaper, men noen få som er svært viktige for vårt samfunn. For disse må det bli slik at aksjonærene er nødt til å bli i selskapet til de er oppegående og begynner å tjene penger.

USA fikk nye lover for aksjeselskap i 1933 etter en vanskelig tid der mange var arbeidsledige og økonomien var helt ute av kontroll. Det ble satt ned en gruppe som var helt utenom departementet, fordi departementet ikke ville være med på det. Loven som ble laget da, er den samme som gjelder den dag i dag. Den førte til at det ble opprettet mange nye aksjeselskaper som arbeidet for å få fram nye produkter. Vi har ikke tilsvarende lover i Europa.

Stortinget vedtok en aksjeselskapslov i 1995. I Justisdepartementets gjennomføring ble det imidlertid utelatt et helt vesentlig ledd som gjorde at det ikke ble noen forbedring for nyskaping i Norge. De regnet med at vi fortsatt hadde en planøkonomi. Verden er imidlertid gått videre, og vi har i dag en markedsøkonomi som gjør at vi må endre loven noe.

I 2002 nedsatte vi en tverrfaglig komité med ti godt kvalifiserte personer som nå har laget et utkast til endringer i aksjeloven. Hvis loven endres slik vi foreslår, vil det bli dannet en rekke nye selskaper som vil revolusjonere utviklingen i Norge. Det vil ta noe tid før vi får se konsekvensene, men vi er helt sikre på at det vil virke. Da vil vi ikke lenger være så avhengige av oljeindustrien alene, slik vi er i dag.