Støre og flyktningene
Det dukker stadig opp saker der noen mener å vite at det som skjer aldri ville skjedd om det fortsatt hadde vært Jens Stoltenberg og ikke Jonas Gahr Støre som var leder for Arbeiderpartiet. Denne uken skrev redaktør i Aftenposten, Harald Stanghelle, at Jens Stoltenberg aldri ville gått for et mistillitsforslag mot justisminister Anders Anundsen. Tidligere har det vært hevdet at Jens Stoltenberg aldri ville uttalt seg like kjølig om olje- og gassindustrien som Støre. Han ville heller ikke vært like imøtekommende i forhold til KrF som Støre har vært, hevdes det. Der hvor det gir best mening å hevde at Stoltenberg og Støre hadde kommet ut med forskjellig standpunkt, gjelder de syriske flyktningene.
Jens Stoltenberg strammet inn asylpolitikken i sin andre regjeringsperiode. Han og partistrategene mente det var nødvendig å distansere seg fra SV og flagge en «streng, men rettferdig asylpolitikk» for å hindre økt oppslutning om Frp.
Ut fra situasjonen
Slik er det ikke lenger. Etter årets landsmøte heter det ikke lenger at Ap skal føre en streng asylpolitikk. Det har skjedd ikke på grunnlag av en utredning, høring eller som resultat av arbeidet med partiprogrammet, men ut fra den situasjonen som oppsto knyttet til asylbarnsaken, syriske flyktninger og flyktningekatastrofen rundt Middelhavet.
Ap kjørte knallhardt mot Anders Anundsen som endte med et mistillitsforslag, men det ble skapt et inntrykk av at Ap og Frp var på linje i saken. Ap så ikke noe behov for å endre praksis knyttet til asylbarna. Det var KrF og Venstre som kjørte denne saken. Til slutt måtte Ap være for den løsningen som KrF og Venstre til slutt fikk Høyre og Frp med på. Men det var skapt et inntrykk av at Ap holdt fast på sin strenge linje og kom diltende etter.
I ukene før landsmøtet dominerte krisen i Syria og båtflyktningene mediene. Det kom appeller fra ulikt hold om at Norge måtte ta ansvar. Vi kunne ikke bare sitte rolig å se på at millioner av mennesker blir henvist til død og elendighet. SV og Venstre var først ute med kravet om at Norge måtte ta imot 10 000 flyktninger fra Syria. Det lå dermed i kortene at KrF ville legge seg på samme linje.
Ap hadde nå mulighet for å sikre flertall i Stortinget for noe de visste Frp ville protestere heftig imot. Erna Solberg hadde også uttalt at det viktigste er å hjelpe flyktningene der de er. Ap fikk muligheten til å slå minst to fluer i ett smekk. Ved å gå inn for at Norge skulle ta imot 10 000 flytninger fra Syria, fikk Ap markert at de tok ansvar og at de var like «flyktningevennlige» som Venstre og KrF. Samtidig fikk de skaffet regjeringen et problem.
Stormende applaus
På forhånd var det snakket om at Aps landsmøte i alle fall ville gå inn for at Norge skulle si ja til å ta imot et par tusen flere flyktninger fra Syria. Da var det realismen som rådde grunnen. Landsmøtet visste ikke at Støre hadde bestemt seg for å si ja til 10 000. Han fikk stormende applaus, men det var nok de som var betenkt.
Alt tyder på at landets kommuner ikke er rede til å ta imot et stort antall ekstra flytninger. Det er alt 5000 som står i kø for å få bosette seg i en kommune. Støres «veien blir til mens vi går»-strategi gjorde seg på landsmøtet. Den står seg dårlig i møte med praksis. Skal vi ta imot 10 000, må de fordeles på kommunene. Stortinget må ha en plan for hvordan en raskt skal skaffe bolig til så mange. En må også sikre seg at de 5000 som står i kø for å få bosette seg i en kommune, ikke blir værende på asylmottaket i årevis fordi flytningene fra Syria har utnyttet all ledig kapasitet.
Ap faller
Etter landsmøtet har Ap fallt 3-4 prosent på meningsmålingene og Frp har økt oppslutningene med 1-2 prosent. Det er neppe andre saker enn diskusjonen rundt de 10 000 flyktningene fra Syria som har gitt utslaget. Alt tyder på at dette er en sak Ap taper velgere på. De håpet på det motsatte, at de skulle trekke i samme retning som en voksende opinion i folket. Folk vil hjelpe når mennesker er i krise. Men å hjelpe ved å bosette flyktninger i kommuner der arbeidsløsheten øker, er tydeligvis ikke enkelt.
Etter landsmøtet innkalte Jonas Gahr Støre partilederne for å drøfte hvordan en kunne legge til rette for å ta imot 10 000 nye flyktninger. Det spørs om han vil ta denne lederrollen videre. Han har ikke noe å vinne på å fronte denne saken. Han bør overlate til KrF og Venstre å finne en løsning som Høyre og Frp kan akseptere.
Det er flertall på Stortinget for at Norge skal ta imot 10 000 flyktninger fra Syria. Det blir ikke resultatet. Det kommer til å bli som Erna Solberg vil, av den enkle grunn av dette er en håpløs sak for Venstre eller Ap å lage regjeringskrise på.