Klargjør universitetene for elitesatsing
Hvis norske universiteter og høyskoler skal bli verdensledende, må forskerne være verdensledende. Så enkel er logikken til kunnskapsminister Torbjørn Røe Isaksen. Han er ikke alene om disse tankene: I universitetenes egne strategidokumenter legges det ikke lenger skjul på elitesatsingen.
Høyest rager nok NTNU med sine ferske nobelprisvinnere i medisin, og planer som kan gjøre skolen til det største universitetet i landet med over 40.000 studenter.
Før sommeren sendte Kunnskapsdepartementet et brev til alle institusjonene for høyere utdanning. Skolenes oppdrag var å gi innspill til hvordan de kan samarbeide og eventuelt fusjonere med andre institusjoner.
Målet er å bedre kvaliteten på utdanningen og forskningen, samt en mer effektiv organisering. Middelet er at mange små høyskoler har fått beskjed om at de er for små til å stå alene. De som ikke har funnet en fusjonspartner innen 1. februar, skal tvinges. I løpet av mars skal det foreligge en stortingsmelding om ny struktur i høyere utdanning.
Akkurat nå venter mange på hva NTNU foretar seg. Hvis styret bestemmer seg for å fusjonere med høyskolene i Sør-Trøndeland, Ålesund, Gjøvik og Narvik, får det konsekvenser for andre skolers fusjonsplaner. Styret skal velge mellom tre alternativer onsdag 28. Januar: Alenegang, lokal fusjon med Høgskolen i Sør-Trøndelag eller storfusjonen som kan gjøre NTNU til Norges største universitet.
Høgskolen i Molde er blant dem som venter spent på NTNUs avgjørelse. Rektor Hallgeir Gammelsæter har uttalt at det beste tvangsalternativet er en fylkeshøyskole med Molde, Volda, Ålesund og eventuelt Sogn og Fjordane. Det går ikke når Ålesund gjerne vil inn under folden hos NTNU. De beste vil gjerne være hos de beste.
Vil ha de beste
Samtidig varsler kunnskapsministeren en skarp omlegging av personalpolitikken i høyere utdanning. Han mener sektoren trenger de flinkeste folkene i de viktigste stillingene.
– Jeg mener dagens personalpolitikk er et reelt hinder for høy kvalitet på forskning og undervisning ved norske læresteder, sier kunnskapsministeren til Dagsavisen.
For å sette universitetene i stand til å ansette de beste, vil han, ifølge Dagsavisen:
1) Avgrense fortrinnsretten: Fast ansatte som jobber eksternt finansierte forskningsprosjekter (for eksempel gjennom Norges forskningsråd), skal ikke lenger ha fortrinnsrett til alle stillinger de er kvalifisert for. I praksis betyr det at de ikke lenger kan «kuppe» stillingen som førsteamanuensis eller professor foran andre kvalifiserte søkere - det være seg internasjonale toppfolk eller kandidater fra andre norske læresteder.
2) Endre reglene for opprykk: Det blir ikke lenger mulig å skaffe seg opprykk fra førsteamanuensis til professor ved å skaffe en kompetansevurdering fra et annet lærested enn der man arbeider - for så å kunne kreve opprykk ved eget universitet. Institusjonen selv skal heretter sitte i førersetet for kompetanseheving og karrieresteg for sine ansatte. Med de nye reglene må vurderingen gjøres av en egen komite som er oppnevnt eller godkjent av universitetet eller høyskolen der du jobber.
3) Innstegsstillinger: Stortinget har allerede vedtatt en prøveordning med såkalte innstegsstillinger fra utlandet, eller «tenure track». Det betyr at unge forskere ansattes på åremål og deretter får fast jobb hvis de fyller gitte kriterier når åremålet går ut. Hensikten er å rekruttere unge talenter til toppforskningsmiljøene.
Kilde: Dagsavisen
Isaksen mener det nå blir enklere for landets universiteter og høyskoler å drive langsiktig planlegging og talentutvikling.
– Vi forventer også at bruken av midlertidighet skal gå ned når institusjonene ikke lenger risikerer å bli sittende med feil folk i feil stilling som førsteamanuensis og professor, sier han til Dagsavisen.
Kampen om elitesatsingen i universitene flytter seg med det over fra strategiplan til regelverk.
Kontaktkonferansen kan følges på nett-tv her