Tungvektere i fakturakrangel

Troms Kraft og det svenske datterselskapet Kraft og Kultur er ei suppe uten like. Titalls millioner er sløst bort. Regnskapene er ikke til å stole på. Det er et virvar av transaksjoner på kryss og tvers som knapt noen har oversikt over. Eierne, Tromsø fylkeskommune og Tromsø kommune, bestemte seg i 2011 for å sette granskere på saken. Å taue inn advokater og konsulenter til både tre og fire tusen kroner timen, blir det penger av. Sikkert fem millioner, tenkte eierne. Regningen lyder nå på 44 millioner kroner. Det er for drøyt, mener styreleder Inge Hansen. Han sier til Dagens Næringsliv at han skal kjempe med nebb og klør for at den siste regningen på 14,1 millioner ikke skal bli betalt.

Inge Hansen er en av nestorene i norsk næringsliv. Han styrt finansene i Statoil og har vært Kjell Inge Røkkes utvalgte på toppen i Aker-systemet. Han har erfaring fra styrearbeid i en rekke større bedrifter. Han påtok seg jobben med å rydde opp i Troms Kraft. Her har det vært mer enn nok å riste oppgitt på hodet over.

Den førte honorargrensen på fem millioner er sprengt for lengst. Den ble deretter lagt på 30 millioner. Men heller ikke det viste seg å være nok. Tromsø kommune uttrykker forståelse for at det ble dyrere enn planlagt. Så da er det vel bare å betale da. Slik tenker ikke Inge Hansen. Han går ikke av veien for å betale skyhøye lederlønninger når han mener det er nødvendig for å få den beste eller leie inn konsulenter som forlanger flere tusen kroner timen. Er de verd det, er det greit. Da lager man en klar avtale og holder seg til den. Samtidig er Hansen en hund etter å holde kostnader nede. Han betaler ikke ei krone (eller kanskje det er mer passende å si «en million») hvis han ikke må.

Det er Leiv L. Nergaard som har hatt ansvaret for granskningen. Også han er en nestor i norsk næringsliv med bakgrunn blant annet fra Yara, Hydro, Saga og Rieber & Sønn. Nergaard og Hansen er ikke venner, men de er begge med i «gutteklubben Grei». Det spiller ingen rolle. Inge Hansen har en jobb å gjøre for Troms Kraft. Den går ut på å ikke betale noe han ikke må betale. Det spiller ingen rolle at han kjenner Neergaard.

Hansen mener Leiv L. Nergaard sammen med kollegaene hans i Norscan Partners ikke har dekning for å sende den siste regningen på 14,1 millioner kroner. De kan ikke bare la taksameteret gå. Det har tatt seg til rette og satset på at regningen blir betalt.

Troms Fylkeskommune, som eier 60 prosent av selskapet, har lagt seg på Hansens linje. De har tauet inn advokat Roy M. Slettvold, som har laget et syv sider langt protestbrev. Han hevder granskningen ikke var forsvarlig anrettet fra starten av, at granskerne har sviktet ved ikke å opplyse om timesatsene og at de i alle fall er for høye for noen av medarbeidernes vedkommende. Slettvold skriver at Leiv L. Nergaard er blant dem som ikke har en kompetanse som er verd 4200 kroner timen.

Det er lov å forsøke seg …? Nei, det er det ikke. Den som forsøker seg får med Inge Hansen å gjøre.

En faktura er ikke noe en må betale. En må betale den dersom den er riktig og bygger på en avtale. Hvis to parter er uenige om en faktura, må de forhandle seg fram til en løsning. Hvis de ikke klarer det, må den som har sendt ut fakturaen bringe saken inn for retten.

Det er andre sider ved det som har skjedd rundt Troms Kraft som er brakt inn for retten. Det granskerne har funnet, har altså retten nytte av. Derfor kan det ligge an til at retten tar stilling til hva granskerne skal få betalt. Det skjer innimellom at retten skjærer igjennom og setter ned honoraret en advokat forlanger. Da blir det slik.