Permanent OL-krise

– Situasjonen er akutt. Jeg har aldri sett noe liknende, sier den norske IOC-toppen Gerhard Heiberg til nyhetsbyrået AP.

Bakgrunnen er at Stockholm, München, Davos og Krakow har trukket søknadene sine om må bli OL-arrangør i 2022. Det er så urolig i Ukraina at det ikke er realistisk for Lviv å søke. Oslos søknad kan bli trukket før sommeren. Et stort flertall i det norske folk er imot, og Frp har alt bestemt seg for stemme nei til OL i Oslo.

Heiberg mener OL står ved et veiskille. Vinterlekene i Sotsji kostet 51 milliarder dollar. Det er selvsagt mulig å arrangere et rimeligere OL, men Heiberg konstaterer nøkternt at de aktuelle søkerbyene opplever at kostnadene blir for høye. En alt for stor del av befolkningen aksepterer ikke at en regjering bruker så mange milliarder på et sportsarrangement. 

Hvis IOC skulle gi OL i 2022 til Almaty i Kazakhstan eller Beijing i Kina, vil det bli sett på som et signal om at OL ikke lenger blir arrangert i demokratiske land.

Esten O. Sæther, sportskommentator i Dagbladet, mener at IOCs nyvalgte president Thomas Bach har innsett at lekene er avhengig av en radikal forandring for å kunne fortsette. Men det haster. Heiberg har ikke gitt opp OL i Oslo 2022.

Hater IOC

– Folk i Norge sier at de elsker OL, men hater IOC, sier Heiberg til nyhetsbyrået AP. Det er ingen ting å si på den erkjennelsen. Når Heiberg så til de grader tar inn over seg kritikken, tyder det på at han er en strategisk oppegående leder.

For bedrifter og organisasjoner som er avhengig av oppslutning fra medlemmer, folk eller marked, er det nødvendig å erkjenne hvordan «de utenfor» ser på en. Det er tungt å ta inn over seg at man gjør det for dårlig eller at det en tilbyr et marked ikke holder mål. Når Heiberg nøkternt konstaterer at «folk hater IOC», går det rett i marg og bein på organisasjonen som elsker å sole seg i sine suksesser. Det gjør vondt å erkjenne at midt i ens suksess er man i ferd med å mislykkes.

– Hvis det hadde vært en folkeavstemning i dag, ville nei-siden ha vunnet med stor margin. Men dette kan endres, vi har fremdeles tid, sier Heiberg med henvisning til OL-søknadene fra Oslo. Det må bety at han akter å lage revolusjon i IOC i sommer.

Det er grunn til å tvile på om IOC klarer å endre seg så mye som skal til for å kunne overleve. For å få ned kostnadene, må OL redusere både hvor mange idrettsgrener det skal konkurreres i og antall deltakere. Man kan ikke bygge opp en hel by og dimensjonere et utall idrettsanlegg i megaklassen fordi det skal avvikles olympiske leker to–tre uker. Det kastes for mange milliarder ut av vinduet i forbindelse med et OL.

Hvis IOC gjør radikale endringer, dropper kravet om at de ikke skal betale skatt og slutter å oppføre seg som konger på haugen, burde vi seriøst vurdere å arrangere OL i Oslo i 2022. Men det nytter ikke å basere seg på den søknaden som er sendt inn. OL i Oslo må koste langt mindre. Da vil en også kunne få Frp med på laget.

Gerhard Heiberg har våknet. Sannsynligvis er det for seint. De klarer neppe å skape den revolusjonen som trengs for å kunne få på plass et OL i Oslo i 2022.