Folkekirkens strev med å tilpasse seg

Teologi kan brukes til å begrunne høyst ulike standpunkter. Teologer er barn av sin tid. Teologi utformes ikke på en øde øy. Den endrer seg i takt med tiden og menneskene. Derfor er det et stort sprik i hva kristne i ulike sammenhenger mener og har ment om etiske og teologiske spørsmål. 

Et flertall av biskopene har kommet til at det ikke er noe i veien for at to mennesker av samme kjønn kan inngå ekteskap. Det er ikke teologisk refleksjon som har fått flertallet av dem til å mene det stikk motsatte av det de mente for seks år siden. Det har mest med strategi å gjøre. Biskopene er opptatt av bevare folkekirken fordi de mener det er en fordel både for folket og kirken. Da gjelder det å være på bølgelengde med det folket en vil være til for.

Det står ikke bra til med folkekirken. Nå er det bare 62 prosent av norske barn som blir døpt, og omtrent like mange blir konfirmert. Selv medlemmer av Den norske kirke lar være å døpe barna sine med henvisning til at de får velge selv. En sympatisk tanke i individualismens og selvbestemmelses tid, men fjernt fra folkekirketradisjonen.

I enkelte områder i Oslo er kristne menigheter mer å regne som minoriteter enn folkekirkemenigheter.

Det regjeringsoppnevnte Stålsett-utvalget foreslo at Den norske kirke skulle miste alle sine privilegier. Flertallet av politikerne mener de går for langt, men det er i denne retningen det går.

Fortsatt står kristen tro sterkt i det norske samfunnet, og ingen kan erstatte Den norske kirkes posisjon. Det så vi i tiden etter 22. juli og ved tragedier nasjonalt og internasjonalt.

Forskansning eller tilpasning

Kirken må – som andre verdibaserte organisasjoner – finne et balansepunkt mellom å tilpasse seg og forskanse seg. Hvis en i for stor grad tilpasser seg omgivelsene, blir en utydelig og pregløs. Mister en sin egenart, blir en over tid uinteressant.

Hvis man forskanser seg mot tidens krav og trender for å beskytte sin egenart og lære, kan det fungerer greit for de som alt er innenfor, men det blir vanskelig for nye å klatre over forskansningens mur til noe som virker fjernt og fremmed. Den som forskanser seg står i fare for å dø ut etter hvert.

Å si ja til å vie likekjønnede ekteskap er en tilpasningsstrategi. «Det norske samfunnet har definert ekteskapet som et juridisk forhold mellom to personer. Kirken kan ikke i lengden holde seg med en annen språkbruk enn resten av samfunnet», skrev prost Trond Bakkevig i Aftenposten i vinter.

Trond Bakkevig har rett ut fra et folkekirkeperspektiv. Flertallet av biskopene følger for tiden en tilpasningsstrategi på flere områder. De fordømmer ikke lenger samboerskap eller bedyrer at sex kun hører hjemme i ekteskapet. Vi hører ikke mye fra kirken om at abort er å ta liv og etisk forkastelig. Å ligge lavt er en måte å tilpasse seg på.

Strid på Kirkemøtet

Om knappe to uker samles Kirkemøtet. Hvis de sier nei til en vigselsliturgi tilpasset kjønnsnøytrale ekteskap, legger de seg på kollisjonskurs med folket og politikerne. Politikerne kan komme til å svare med å frata kirkesamfunnene vigselsretten med henvisning til at heterofile og homofile blir forskjellsbehandlet. Den norske kirke bør selv kunne innse at det er inkonsekvent å vie mennesker hvis man ikke kan godta oppdragsgivers syn på hva et ekteskap er. Det vil de nok ikke gjøre. Det vil være å gi opp en folkekirkeposisjon.

Det er vanskelig å tenke seg at det flertallet av biskopene mener ikke vil vinne fram til slutt. Vil Kirkemøtet hindre det, må det være et klart flertall mot å åpne for vigsel av likekjønnede, og Kirkemøtet må gjøre det tindrende klart at det er Kirkemøtet og ikke biskopene som bestemmer.

Moralsk forkastelig

Kirken har diskutert homofili stolper opp og stolper ned i årevis. Flertallet av prestene og biskopene aksepterer i dag homofilt samliv. Noe helt annet er det å sette kirkehistorisk norgesrekord i å endre syn på hva et ekteskap er. Det handler om biologi, kjønnsidentitet og hva som er i barns interesse. Trond Bakkevig ser for eksempel ikke noen grunn for å problematisere sæd- og eggdonasjon eller være opptatt av biologi. Han synes det er moralsk forkastelig om kirken begynner å legge byrder på lykkelige foreldre.

På motsatt fløy stå dem som hevder at kirken, for ikke å si sivilisasjonen, fra tidens morgen av har basert seg på familien med mor, far og barn som en grunnstamme i samfunnet. Dette er biologisk bestemt. Dagens ekteskapslov bygger på ideen om likestilling som trumfer biologien.

Ut fra et likestillingsperspektiv betyr det ikke noe om et barn vokser opp med to kvinner eller to menn som foreldre. Det avgjørende er at et barn er ønsket og omgitt av omsorg. Hvilke konsekvenser det måtte ha for utvikling av et barns kjønnsidentitet er underordnet.

Tidligere kalte biskopene den nye ekteskapsloven for et sosialt eksperiment. Nå er et flertall av biskopene rede til å tilpasse seg og følge med på ferden. På rekordtid har de ombestemt seg, utformet en ny lære om ekteskapet og barns rolle uten å reflektere nevneverdig over biologi, kjønn som identitetsbærer og barns stilling. Det holder ikke mål, mener et flertall i Kirkerådet, og inviterer Kirkemøtet til slå vrak på flertallsbiskopenes tilpasningsstyrte teologi.

Flertallet av biskopene går for et kompromiss: Kirken skal ikke vie homofile og lesbiske, bare velsigne dem. Det har møtt liten entusiasme. Det ligger an til konfrontasjon med en taper og en vinner.