Skråpulsen: Tid for utopier

Oktober er miraklenes og utopienes måned. Det er ikke tilfeldig at prinsesser og tristesse forfattere utgir tykke eventyrfortellinger på denne tiden av året. Lysfontener sees klarest i høstmørke. Lyriske prinsesser er dessverre ingen årviss begivenhet. Det er derimot mursteinsromanen fra regjeringen, ofte omtalt som statsbudsjettet. Sjangeren er den samme. Både prinsessen og statsministeren skriver eventyr. Dessverre er språket i statsbudsjettet mindre egnet til underholdning, selv om formålet med begge trykksaker er å lyse opp veien fremover mot et samfunn preget av lys og kjærlighet. Uheldigvis står ikke mulighetene alltid i forhold til målene. En prinsesses kjærlighet er vanskelig å finne, men i det minste ganske billig. Å kjøpe et folks hengivenhet, koster penger. Siden penger skaper press i økonomien, prøver regjeringen å fortelle eventyr i stedet. Da kommer man fort ut å kjøre.

Regjeringen er selvsagt for en styrking av kollektivtrafikken. Samtidig skal trikken i Oslo nedlegges, slik at biltrafikken øker. Da er det selvsagt logisk å tro på regjeringens mål om null trafikkdrepte. Men vitenskapen kan jo løse slike problemer. Derfor satser regjeringen på å forske mer. Målet er at Mor-Norge skal forske like mye som andre vestlige industriland innen 2005. I så fall vil en stor del av statsbudsjettet de neste to årene måtte gå til forskning. Skal man tro noe slikt, er man sannsynligvis under påvirkning av kjemiske stoffer fra et laboratorium, som neppe er godkjent av Bondevik-regjeringen. Likevel opprettholdes målet om et rusfritt samfunn. Og siden kroner lett skaper inflasjon, jobbes det på øre-nivå i årets eventyr. Men regjeringen legger fortsatt vekt på at skatte- og avgiftslettelsene skal bidra til å styrke grunnlaget for en vekstkraftig norsk økonomi. I første omgang kan ris- og appelsinelskere se frem til at tollen, på henholdsvis 4 og 0,4 øre per kilo, fjernes. Det er dette som kalles visjoner. Når politikerne drømmer, er det egentlig trist som faen. Prinsessen fikk prinsen. Skal Bondevik få folkets stemmer, bør han snarest lansere en happy end i eventyret.