Tung start for mange etablerere
- Mange går på slike kurs og forsøker å etablere seg. Innvandrerne satser gjerne på virksomheter som butikk, gatekjøkken eller renholdsfirma. Men her er det ofte overetableringer, og de er ikke forberedt på finansieringsproblemene og det firkantede regelverket de møter, sier Migle Gamperiene.
Hun er forsker ved Arbeidsforskningsinstituttet, og har deltatt i evaluering av etablererkurs for innvandrere. Innvandrerne møter språkproblemer i tillegg, men ellers er situasjonen langt på vei den samme for norske arbeidsledige og innvandrere som vil etablere egen bedrift.
De fleste etablererne registrerer enkeltmannsforetak. Ifølge Statistisk sentralbyrå ble det registrert 193.128 enkeltmannsforetak i 2007. Dette er en av de største sysselsettingsformer i arbeidsmarkedet.
Låner penger
- Mange melder seg på etablererkurs og forsøker seg som gründere fordi de ikke får seg jobb, fordi de ikke finner seg til rette i jobben eller fordi de vil forsøke å tjene bedre. Men når kurset er ferdig og de skal starte en bedrift, er det liten støtte, sier Gamperiene.
Det første problemet de møter, er finansiering. Banker er lite villige til å gi lån til nye etableringer innenfor tradisjonelle bransjer. Det er små muligheter for stipend.
- Mange blir rådet til å låne penger av familie og venner. Hvis det da går galt, blir det ekstra ille, sier Gamperiene.
Hun mener de som går på kurs ofte blir dårlig orientert om hvor krevende det er å drive et eget firma. De blir møtt av komplisert lovgiving, regnskapskrav så høye at de må engasjere regnskapsfører og moms og skatt som må betales før de tjener særlig mye penger.
- På etablererkursene framstilles det enklere enn det er, og vi hører bare om dem som lykkes. Det er viktig å gi «en dose realisme» på disse kursene, sier Gamperiene.
Arbeidsledig startet butikk
En 55 år gammel kvinne fra Oslo er en av dem som har satset på å bygge opp sin egen bedrift.
Hun forteller at daværende Aetat anbefalte henne å starte for seg selv da hun ble arbeidsløs for noen år siden. Takket være en arv, etablerte hun seg med en butikk med et nisjeprodukt. Det har vist seg å bli mye arbeid og liten inntekt.
Hun gjennomførte et kurs for etablerere i regi av Aetat. Men kurset forberedte henne ikke på alle de kravene som myndighetene stiller og at hun mister mange av de fordelene som ansatte har.
- Hvis jeg må gi opp butikken, har jeg ikke noe sikkerhetsnett. For å få sykepenger må jeg betale en svært høy forsikringspremie, og jeg har ikke krav på arbeidsledighetstrygd hvis jeg må melde meg ledig. I stedet for å starte et enkeltmannsforetak, burde jeg ha fortsatt som ledig den gangen og brukt arven til bolig, sier hun. Nå har jeg tapt både jobb og arv.
Mange plikter - få rettigheter
Hun viser til at politikerne stadig snakker om at de skal legge til rette for små bedrifter.
- Men det gjelder ikke så små bedrifter som min. Hvis 100 av oss må gi opp, vekker det ikke samme oppmerksomhet som om en bedrift med like mange arbeidsplasser legges ned, sier hun.
Hun advarer andre som etablerer seg mot å starte enkeltmannsforetak. Det gir mange plikter men få rettigheter, er hennes erfaring.
I tillegg kommer daglig usikkerhet om fremtiden som fører til helseskader. Forskningen viser at etablerere i slike situasjoner ikke sjelden utvikler både angst og depresjoner.
Følges opp
Migle Gamperiene trekker fram en del tiltak som kan hjelpe dem som etablerer egen virksomhet.
- Myndighetene bør følge opp med hjelp til finansiering og rådgivning. Det bør være bedre ordninger med stipend og lån og kanskje er det mulig å gi lettelser i skatt og momsinnbetaling. I England er det betydelig bedre ordninger enn i Norge for dem som etablerer egen virksomhet, forteller hun.
- De bør heller ikke miste retten til de velferdsordningene som ansatte, trygdede og arbeidsledige har. Det å sysselsette personer i en slik organisasjonsform, og ikke minst beholde dem der, kan være atskillig mer lønnsomt for staten enn å ha dem på arbeidsledighetstrygd, sier Gamperiene. (©NTB)
