Mediepulsen: Stakkars Bondevik

Jeg vet ikke hvordan rene skiløpere (heter det det?) har det på slutten av femmila, men jeg kan tenke meg at de forbanner alskens dophuer og lurer på om de skal la gelebeina gi etter.

Omtrent slik må det vel være for statsminister Kjell Magne Bondevik når han skrur på morgennyhetene og åpner avisene: Den meningsmålingsdopede Carl I. Hagen snakker på vegne av folket den ene dagen, og blir vurdert som mulig regjeringssjef den neste.

Ikke engang hans egne har noe godt å si, for liten og høy KrF-er toer sine hender. Til og med Valgerd insinuerer at budsjettet er skrevet med påholden penn, som vår tidligere finansminister Rolf Presthus sa da han la frem budsjettforslaget til en annen borgerlig regjering på 80-tallet.

Ja, forslaget til statsbudsjett for neste år er det snart bare finansminister Per-Kristian Foss og sentralbanksjef Svein Gjedrem som gleder seg over.

Men det er her Bondevik fortjener støtte, og det er her det blir så feil når Otto Jespersen angriper vår prest av en statsminister for å trenge «tung medisinering»:

Budsjettforslaget er faktisk noe av det minst dopede i hele Norge. Her er hele medisinskapet fullt, og det er nok penger til å kjøpe alskens piller. Men uten at falske stimuli blir tatt i bruk av regjeringssjefen.

Vi kan vel si at alle sentralstimulerende midler er bannlyst, og at alt som smaker av bloddoping er avvist. Her skal ingen falske økonomigrep tillates, intet skal gjøres for å få fart på blodomløpet - i kommunene eller bedriftene.

Derfor er det altså ikke riktig av Otto Jespersen å antyde at doping er det statsministeren nå søker. Den giftige komikeren burde vel ha hatt ærbødighet overfor en statsminister som er det reneste vi kan tenke oss til å styre landet?