Dårlig timing

Konsernsjef Nils Moe i Nordlandsbanken er åpenbart ikke blant dem som velger tid og sted for egne uttalelser med omhu. Etter å ha blitt tatt med buksa nedpå knærne i forbindelse med låneengasjementet i Finance Credit-systemet, presterer mannen å lire av seg omtrent følgende: Norsk finanspresse er normalt ikke til å stole på. Men akkurat i dette tilfellet viste det seg faktisk at de (mot formodning) hadde rett.

En smule ydmykhet hadde kanskje vært på sin plass. Især etter at et finanstidsskrift (vi nevner ikke navn) gjennom et helt år har advart mot boblen. Hadde Nils Moe benyttet noen hundrelapper på et bladabonnement og en håndfull minutter til lesing, ville han kanskje ha reddet noen av de hundretalls millioner kroner banken nå står i fare for å tape.

Mens Nils Moe - som hadde det største engasjementet av alle bankene i Finance Credit-systemet satt og sov oppe i Bodø - var det Gunn Wærsted i Sparebank 1 Gruppen som slo alarm. Hun tok åpenbart finanspressen på alvor, etter hvert.

Norsk næringslivsjournalistikk har vært gjennom en rivende utvikling de siste 20 årene. Det er mulig Nils Moe ønsker seg tilbake til den tiden da næringslivsjournalistene refererte pent og høflig fra pressekonferansene og unnlot å stilte vanskelige spørsmål. Men da får han heller ikke hjelp til å avdekke råtne engasjementer i sin egen låneportefølje.

Min kjære, herr banksjef - hva med litt ærbødighet? Vi skjønner faktisk de som lot seg provosere av Moes uttalelser. De journalistene som fikk blod på tann, og som førte til at Nordlandsbanken og Nils Moe gjennom hele forrige uke ble gjenstand for ekstra stor oppmerksomhet. Det fortjente Nils Moe. For hans egen forståelse av situasjonen er åpenbart ikke til å stole på.