Wall Street: USA-økonomien rakner
Det er et realøkonomisk jordskjelv som rammer USA.
Finanskrisen har hittil knekket markeder, selskaper og vanlige forbrukere.
Og nå rakner også den offentlige virksomheten.
Inntekter forsvinner
I gjennomsnitt har skatteinntektene i amerikanske byer fallt med 4,3 prosent det siste året, ifølge National League of Cities.
Direktør Chris Hoene opplyser at det er første gang siden 1985 at inntektene fra eiendom, inntekter og forretningsvirksomheter faller samtidig. Han mener de amerikanske byene er inne i den første av det som ser ut til en nedtur i fire faser.
- Der vi ser i økonomien nå vil leve sitt eget liv i flere år, sier han til CNNMoney.com.
Pensjoner i fare
Ordførerne i de tre amerikanske byene, Philadelphia, Atlanta og Phoenix har fredag sendte en skriftlig anmodning til finansminister Henry Paulson om adgang til krisepakken på 700 milliarder som Kongressen har vedtatt.
Pakken var opprinnelig øremerket finanssektoren, men Paulson har i det siste åpnet for at midlene kan bli brukt til andre økonomiske støtteordninger.
Ordførerne ber om lån for å kunne utbetale pensjonene til folk, i tillegg til et lån på 50 milliarder dollar for å kunne finansiere infrastruktur. Dessuten ber ordførerne om at byer som ikke er i stand til å dekke sine løpende kostnader på grunn av det stadig problematiske lånemarkedet får tilbud om et ett-årslån.
Stenger biblioteker
I Philadelphia har byens pensjonssystem tapt mer enn 650 millioner dollar i løpet av årets ni første måneder, skatteinntektene fra eiendom og bedrifter er redusert med 108 millioner, opplyser ordfører Michael Nutter.
Underskuddet i Philadelphias budsjett kan vokse til en milliard dollar de neste fem årene, advarer han.
Nutter varsler oppsigelser, lønnskutt, samt stengning av svømmehaller og biblioteker.
Bygger ned
Budsjettunderskuddet i Phoenix er minst 200 millioner dollar og kan øke til 250 millioner innen juni neste år.
Beløpet tilsvarer 22 prosent av det totale budsjett på 1,2 milliarder dollar som finansierer de fleste servicetilbudene i byen.
Ordfører Shirley Franklin opplyser hun vil kutte arbeidstiden og lønnen til de offentlig ansatte i Atlanta med 10 prosent hver uke for å få økonomien i balanse.
Atlanta regner med at årets underskuddet i forhold til budsjettet blir på mellom 50 og 60 millioner dollar.
USA et nytt "Island"?
At krisen nå sprer seg til offentlig sektor markerer at den har nådd et nytt nivå, og vil forsteke de andre problemene.
Det blir enda flere arbeidsledige, mindre skatteinntekter, flere tvangssalg, mer krisehjelp fra føderale myndigheter, og til slutt en astronomisk utenlandsgjeld som i løpet av et tastetrykk kan sette verdens økonomiske supermakt i nøyaktig samme situasjon som Island.
Bunnen vekk
Fredag kom tall som viser at salget i detaljhandelen falt 2,8 prosent i oktober.
Analytikerne hadde regnet med et fall på 2 til 2,2 prosent.
Omsetningen i de amerikanske butikkene har nå falt fire måneder i trekk. Det har ikke skjedd siden 1974.
Detaljhandelen står for cirka halvparten av det private amerikanske forbruket, som igjen står for om lag to tredjedeler av hele USAs brutto nasjonalprodukt.
- Vi estimerer at det private forbruket vil vise et fall på 5 prosent på årsbasis i fjerde kvartal, skriver økonom Peter Kretzmer hos Bank of America i et analysenotat.
- Store fall i husholdningenes netto inntekter peker mot svakere forbruk i 2009, skriver Kreztmer.
Deflasjon
Fallet i detaljhandelen i oktober ble forsterket av deflasjon.
Bensinsalget stupte 12,7 prosent, samtidig som bensinprisen falt 17 prosent.
Men selv uten bensinsalget inkludert, falt handelen med 1,5 prosent. Det største fallet på tre år.
Aksjene videre ned
Butikk-kjeder som Sears, Home Depot og Office Depot stuper nesten 8 prosent på Wall Street fredag.
- Detaljhandlerne bare bekrefter det alle vet allerede; økonomien er i dårlig forfatning og folk bruker ikke penger, sier Malcolm Polley hos Stewart Capital Advisores til Bloomberg News.
- Vi har alt for mange butikker og noen av dem vil forsvinne uansett, sier han.
Det er likevel teknologiselskapene som blir banket lengst ned fredag. Produsenter av forbrukselektronikk er dem som vil bli hardest rammet av at amerikanerne klipper kredittkortene sine.
Ifølge trendforskere er sparsommelighet blitt den nye hete trenden i USA. Det er heller ikke et positivt signal for aksjemarkedet.
Nøkkeltall: USA
Standard & Poor's 500 er ned 4,17 prosent.
Dow Jones er ned 3,82 prosent.
Nasdaq Composite er ned 5,00 prosent.
Nasdaq Other Financial er ned 6,45 prosent.
Volatilitetsindeksen, VIX, er opp 10,84 prosent, til 66,31 poeng.
Oljeserviceindeksen, OSX, er ned 6,86 prosent.
Olje ned - gull opp
WTI-olje omsettes for 57,04 dollar fatet - ned 1 dollar og 20 cent.
Gull omsettes for 742,50 dollar per unse - opp 37 dollar og 50 cent.
En dollar noteres til 6,9481 kroner. En euro noteres til 1,2606 dollar.
