Dødskampen på Wall Street
De amerikanske børsselskapene tegner et dystert bilde av den økonomiske fremtiden.
Resultatene for tredje kvartal er svekket med gjennomsnittlig 10 prosent, i forhold til tredje kvartal i fjor, viser data fra Bloomberg.
I kvartalsrapportene nedjusterer selskapene sine resultatguidinger for både 2008 og 2009.
Credit Suisse senker tirsdag sitt halvårsmål for S&P's 500 indeksen fra 1200 til 1050 poeng og skriver i sin begrunnelse at de utviklede økonomiene i verden er på vei mot den verste resesjonen siden 1945.
Verdens største produsent av sikkerhetssystemer, Tyco, melder at selskapet resultatet for finansåret 2008 vil bli betydelig lavere enn hva analytikerne forventer på grunn den økonomiske bråstoppen og effekten av sterkere dollarkurs.
Industrikonglomeratet sier det er vanskelig å beregne hva det endelige resultatet for 2008 blir.
- Vi kommer til å se mye sorg i næringslivet, sier konsernsjef Harvey Pitt hos Kalorama Partners til Bloomberg Radio.
- Vi vil se selskaper si opp mange folk og markedet reflekterer manglende tillit til verdsettingen av en rekke selskaper, sier Pitt.
Sloss for å overleve
General Motors stuper ytterligere 13 prosent, til det laveste nivået siden 1943.
Mens de amerikanske politikerne diskuterer om USA også skal gi bilindustrien en krisepakke går tiden og verdens nest største bilprodusent har bare penger til å holde det gående noen uker til.
- Hvis GM forsvinner eller blir slått konkurs, mener jeg det er en veldig alvorlig sak, både politisk og psykologisk, sier strateg Stephen Wood hos Russell Investments.
- Å bekymre seg for resultater er luksus i disse dager. Vi er bekymret for overlevelse, sier investeringsstrategen i New York.
- La dem dø
I løpet av de siste dagene har den amerikanske regjeringen grepet inn med nye krisetiltak overfor kredittkortselskapet American Express og forsikringsselskapet AIG.
Flere økonomer mener at en eventuell krisepakke til bilprodusentene vil åpne døren for krisepakker til omtrent alle store virksomheter som kommer i vansker.
I tillegg vurderes en ny økonomisk stimuluspakke til amerikanske forbrukere og mindre bedrifter, samt mer hjelp til kriserammede boligeiere.
- På et tidspunkt blir man nødt til å erkjenne at dette ikke gir noen mening lenger, sier tidligere styreleder i det amerikanske banksikringsfondet (FDIC), Bill Isaac, til CNBC.
Isaac innrømmer at dette er en vanskelig vurdering, men understreker at et sted må grensen settes.
Bill Isaac sier også at konkurs kanskje er den beste løsningen for bilprodusentene slik at de kan utvikle nye bæredyktige forretningsmodeller.
- Bolig viktigere enn bil
Flere økonomer mener det er viktigere å hjelpe folk som har problemer med boliglånene sine enn å hjelpe næringslivet, og at problemene i boligsektoren kan skape større problemer i økonomien enn en eventuell konkurs i GM eller Ford.
- Hvordan skal USA kunne betale gjelden vi har utestående og som øker ganske hurtig, spør økonom og historiker Allan Meltzer ved Carnegie Mellon University.
- Svaret er at vi blir nødt til å forbruke mindre og eksportere mer. Vi lar det gå ut over levestandarden til fremtidige generasjoner. Noen må betale for dette. Det finnes ingen gratis lunsj, sier Meltzer.
- USA kan miste topprating
Ifølge analytiker Martin Hennecke hos Tyche er USA på vei til å miste sin AAA-rating på grunn av den svimlende gjelden nasjonen har opparbeidet.
- USA kan faktisk få betalingsproblemer som følge av restruktureringen i det konkursrammede finansvesenet. En konkurs for den amerikanske regjeringer er ikke usannsynlig, sier Hennecke til CNBC.
USA blir nødt til å selge mange flere statsobligasjoner i de kommende årene for å finansiere alle krisepakkene. Dersom de amerikanske statsobligasjonene blir nedgradert kan det få katastrofale konsekvenser.
Hennecke mener supermakten blir nødt til å redusere forbruket dramatisk i alle sektorer og kalle hjem alle de amerikanske soldatene som er utplassert rundt om i verden.
Når det gjelder diskusjonen om en ny stimuluspakke, mener han det ikke er særlig mye amerikansk industri igjen å stimulere.
- Short California!
Når det gjelder finanssektoren er det bred enighet om at man må gjøre alt som er nødvendig for å stabilisere markedet og få det til å fungere igjen.
Men på Wall Street øker mistanken om det skjuler seg enda flere skjeletter i bankhvelvene og at ingen egentlig vet hva som foregår i finansmarkedet.
Los Angeles Times avslører tirsdag et hemmeligstemplet dokument fra bankkjempen Goldman Sachs der de oppfordret sine største kunder til å "shorte" obligasjoner utstedt av staten California for å tjene penger når de faller i pris.
Californias guvernør Arnold Schwarzenegger har advart om at kassen kan være tom allerede i februar neste år.
Goldman Sachs har i år tjent millioner på å bistå California med å selge obligasjoner. Samtidig har de konstruert finansielle instrumenter som gjør det mulig å tjene store beløp når obligasjonene faller i verdi, og markedsført disse instrumentene (Credit-default Swaps) til andre kunder, viser dokumentet som L.A. Times har fått tak i.
Ifølge myndighetene i California kan Goldmans strategi føre til økt usikkerhet om delstatens økonomi og gjøre at den må betale mer for å låne penger, noe som igjen går ut over vanlige borgere.
Dersom renten på en obligasjon pålydende en million dollar øker med ett enkelt prosentpoeng, vil det koste skattebetalerne i California 10 millioner dollar ekstra i året.
- Den største motstanden amerikansk økonomi møter i øyeblikket er mangel på tillit blant forbrukerne, fastslår sjefen for Eisner LPPs formuesforvaltning, Timothy Speiss, overfor MarketWatch.com.
Nøkkeltall: USA
Standard & Poor's 500 er ned 2,20 prosent.
Dow Jones er ned 1,99 prosent.
Nasdaq Composite er ned 2,22 prosent.
Nasdaq Other Financial er ned 2,43 prosent.
Volatilitetsindeksen, VIX, er opp 2,43 prosent, til 61,44 poeng.
Oljeserviceindeksen, OSX, er ned 4,68 prosent.
Olje og gull ned
WTI-olje omsettes for 59,33 dollar fatet - ned 3 dollar og 8 cent.
Gull omsettes for 732,80 dollar per unse - ned 13 dollar og 70 cent.
En dollar noteres til 7,0301 kroner. En euro noteres til 1,2491 dollar.
