Siv Jensens spagat

Publisert: 8. november 2013 kl 09.49
Oppdatert: 13. november 2013 kl 10.47

Siv Jensen forsøker å framstå som en ryddepike i Finansdepartementet i en samtale med «Politisk kvarter» på NRK i dag. I går sa hun til Dagbladet at det ansvaret som finansminister tynger mer enn hun hadde regnet med. Hun har ligget våken og grublet en del netter. 

Når Siv Jensen i dag går på Stortingets talerstol for å fremlegge regjeringens budsjett for 2014, står hun nok med beina plantet i virkelighetens verden. Det er en uvant posisjon for en partileder for Frp å stå i. Frp har ikke hatt noen problemer med å finansiere alle sine politiske utspill. Nå skal Frps partileder gå inn i politikkens tydeligste «nei-rolle». En finansministers fremste oppgave er å vokte budsjettrammene. 

Stor skepsis

Skepsisen var stor da Kristin Halvorsen ble finansminister. Det tok ikke mange ukene før skeptikerne måtte innrømme at hun mestret rollen godt. Alt ligger til rette for at Siv Jensen skal komme like godt ut av det. Hun er selv økonom og har mer finanspolitisk erfaring enn Halvorsen hadde, da hun toget inn i Finansdepartementet.

Det blir enda vanskeligere for Siv Jensen enn det var for Kristin Halvorsen å kombinere rollen som finansminister og partileder. En hovedsak for Frp har vært å føre en alternativ finanspolitikk. Finansdepartementet har spilt en «skurkerolle» i Frps forestillingsverden. De som nå er Siv Jensens medarbeidere, har Frp tidligere kalt «skredder- og veverøkonomer».

Om det er Siv Jensen som har ryddet opp og fått embetsverket til å slå inn på en helt ny kurs eller om det er «skredder- og veverøkonomene» som har ryddet opp i Siv Jensens politiske forestillingsverden, er ikke godt å si. Det er nok Siv Jensen som er blitt utsatt for den største transformasjonen etter tre uker i statsrådsstolen.

Tålmodighet

Erna Solberg har ikke sendt Siv Jensen inn i Finansdepartementet for å prøve seg på en liten revolusjon. Det er ikke et hav av forskjell mellom Høyre og Ap når det gjelder de store linjene i den økonomiske politikken. Det linjeskiftet som Frp tok til orde for i valgkampen, vil aldri skje med Erna Solberg som statsminister. Det vil bli tydelig for alle når Siv Jensen i dag står på Stortingets talerstol. Hun vil imidlertid gjøre et stort poeng av at de ikke kunne rekke å gjøre større endringer på et par uker. Omleggingen av den økonomiske politikken vil merkes tydeligere når det reviderte budsjettet legges fram i april og ikke minst når statsbudsjettet for 2015 legges fram i oktober. Det budsjettet Siv Jensen i dag må stille seg bak, er så pass langt i fra det hun kan tenke seg, at hun ikke kan annet enn å be sine tillitsvalgte og velgere om å smøre seg meg tålmodighet.

Men det blir på ingen måte enklere for Siv Jensen å snekre sammen budsjettet for 2015. Da vil utålmodigheten i eget parti være særdeles stor og skuffelsen over at man ikke når fram bli desto større. Den tid den sorg. I dag handler det om at Siv Jensen kan vise seg som en finansminister med høy troverdighet i høyst ulike miljøer. Hun må vise at hun makter å håndtere det ansvaret hun har påtatt seg.

Anundsens uriaspost

Anders Anundsen har fått tildelt en annen uriaspost. Det er skyhøye forventinger til hva han skal utrette innen asylpolitikken og justisområdet ellers. Han fyller rollen sin godt. Han gjorde en meget god opptreden på «Debatten» i NRK i går. Han vil vise handlekraft og samtidig forsøker han å tilføre debatten en nødvendig porsjon realisme. I går virket det som om Frp og Venstre i det store og hele er enige om asylpolitikken. Det kan skyldes av Venstre ser de har lite å vinne på å markere avstand til Frp i det klimaet tragedien i Årdal har skapt.

Asylpolitikken er fortsatt meget viktig for Frp. Den ene endringen Siv Jensen snakket om på «Politisk kvarter», handlet om mer ressurser til å få sendt asylsøkere som har fått avslag raskere ut av landet. Her skal bevilgningen øke med 150 millioner kroner neste år. Det er vel nok til at Frp en stund kan leve på at de «gjør mer». Denne økte bevilgningen vil Siv Jensen få bred støtte for. Hvis folk skal ut, bør det ikke stå på ressurser. Kostnaden må jo før eller siden tas. De rødgrønne vil få et visst forklaringsproblem i løpet av dagen.